Når man bestiller bilder må man tilse at materiellet oppfyller tekniske krav til den utgivelsen eller produksjonen det skal brukes til. I denne delen finner du forklaringer på hva de ulike begrepene betyr, og hva som er viktig å tenke på for bruk på web og på trykk
Filformatet viser til hvilke data som er lagret i bildefilen når den ble produsert eller eksportert, og avgjør hvordan denne kan gjengis på ulike flater og i ulike programvarer. Hvert format har ulike egenskaper og begrensninger – og når man konverterer fra ett format til et annet kan man redusere redigeringsmulighetene. Vi deler ulike formater inn i rasterformat og vektorformat:
Rasterfiler er laget av rutenett av pixler som inneholder spesifikke data om farger, form og posisjon – som til sammen skaper et bilde. Antall pixler avgjør hvor stort bildet kan gjengis, som betyr at hvis det skaleres, strekkes eller manipuleres kan kvaliteten bli redusert. Raster er standard for fotografier, og brukes også ofte til digital kunst og illustrasjoner – spesielt til publisering på web. Rasterfiler kan produseres som lagdelte filer (f.eks .psd) eller som flate filer (f.eks .jpg). 👉🏻 les mer om ulike rasterformater her
Vektorfiler er laget av digitale punkter, linjer og kurver – hvor hver form eller linje kan tildeles en farge, strek og tykkelse for å skape et motiv. Dette betyr at vektorfiler kan skaleres og justeres uten tap av kvalitet. Vektorformatet brukes ofte til å lage digitale illustrasjoner, logoer, tekstdokumenter og ulike typer grafikk. Vektorfiler egner seg ikke til publisering på web, med unntak av .svg, så de må ofte konverteres til rasterfiler for publisering. 👉🏻 les mer om ulike vektorformater her
Størrelse viser til faktisk bredde x høyde på et bilde, og kan måles og oversettes i flere måleenheter. For rasterfiler måler man ofte oppløsningen på bildet i pi, og pixler brukes ofte som standard for web. For arbeid med trykte komponenter oversetter man ofte pixelverdien til millimeter for å se størrelse i en layout. For vektorfiler kan bredde x høyde vise til selve motivet eller artboardet.
Filstørrelse viser til hvor tung filen er i antall bytes (f.eks megabytes) og påvirkes av bl.a antall lag, elementer, oppløsning og metadata. Tunge filer er ikke godt egnet for webpublisering, og kan også bruke mye datakraft i redigeringsprogrammer.
Oppløsning viser til detaljnivået et bilde har og avhenger også av størrelsen det brukes i. For rasterfiler måler vi oppløsning i DPI = dots per inch eller PPI = pixels per inch, altså hvor mange punkter eller pixler som finnes innenfor én tomme av visningen. For trykk er standard oppløsning 300dpi, mens på web brukes ofte 72ppi. Når et rasterbilde brukes på en større flate enn original bredde x høyde, altså mer enn 100%, så kan kvaliteten reduseres – dette kalles effektiv dpi eller ppi. Vektorfiler kan skaleres opp uten tap av kvalitet, men ulike innstillinger kan avgjøre om streker og effekter skaleres likt eller responsivt.
Aspect ratio viser bildets, eller kontainerens, proposjonale forhold mellom bredde og høyde. Forholdet vises ofte som bredde:høyde, og brukes ofte for webpublisering*.* Dette betyr at f.eks at to filer som er 200x200 pixler og 1000x1000 pixler begge har aspect ratio 1:1, selv om det ene er større i antall pixler. Det finnes mange forskjellige standarder, men for bilde, video og webpublisering bruker man ofte 16:9, 5:4, 4:3, 3:2 og 1:1. For rensponsiv webpublisering burker man ofte aspect rations i containers eller rammer for bildene i stedet for faste pixelstørrelser. Da kan man hente inn en mindre versjon av et bilde på mobil, og et større i fullskjerm – men sikre at begge presenteres i samme forhold.
Bildets fargerom, feks RGB eller CMYK, viser til hvilke farger og nyanser som er tilgjengelige for å kunne gjengis i bildet, men er ikke en definert fargeprofil.
En fargeprofil eller ICC-profil, f.eks Adobe RGB (1998) er en spesifikk verdi som må embeddes i bildet, og gjør det mulig å oversette fargene for lik visning på ulike enheter – for eksempel på ulike printere og skjermer. For fotografier og vanlig webpublisering brukes ofte sRGB-profiler som f.eks sRGB EIC61966-2.1.
Når man produserer bilder i ulike programvarer så vil man noen ganger bruke artboard og/eller canvas’. Disse kan ha litt ulike bruksområder i ulike programmer. Det som er viktig å huske på når man skal bruke eller eksportere et bilde er at hvis bildet er mindre eller har et annet format enn artboard/canvas – så må du vite hvilke innstillinger du skal bruke for å eksportere bildet. Hvis du f.eks har et artboard/canvas med en illustrasjon i midten, og artboard/canvas er større enn illustrasjonen – så kan du velge å eksportere bildet etter størrelsen til canvas/artboard for å få mer fyll eller transparent padding til bildet. Derimot hvis du har innhold som ligger utenfor artboard/canvas så vil du kanskje velge “clip to artwork” ved eksport for å få med alt innholdet, eller velge “clip to artboard” for å kun få med det du vil ha med. I et nøtteskall; vit om du vil ha med hele arket – eller bare motivet.
Når man produerer eller redigerer bildefiler, så kan man i noen programmer gjøre dette i lag (layers), for eksempel som .ai-fil i Illustrator eller .psd-fil i Photoshop. Hvert lag kan inneholde et eller flere elementer, bilder, tekstbolker, effekter o.l, som gjør at disse kan redigeres og slås av/på – enten samlet eller hver for seg. Noen ganger kan det bety at hvert element ligger i et eget lag, mens andre ganger er det bare bakgrunnen som ligger i et lag – så lagdelt betyr ikke nødvendigvis at alt kan justeres. For vektorfiler kan alle elementer justeres, selv om de ligger i samme lag, så lenge er produsert som egne elementer. Man kan ikke publisere .ai eller .psd-filer, så disse må eksporteres til webformater før publisering. Husk å ta vare på originalfilen hvis du skal endre, for når noe er flatt kan du ikke trekke ut lagene igjen. Hvis du skal bestille lagdelte bilder og illustrasjoner; vær spesifikk på hva som skal være lagdelt da dette kan medføre ekstra kostnader – dette gjelder spesielt hvis man vil ha tegnet ut elementer som ligger bak andre elementer.
Betyr å skille ut elementer eller motiv fra bakgrunn. Hvis motivet er en lagdelt rasterfil eller vektorfil kan man ofte slette laget som bakgrunnen ligger i, mens hvis det er en flat rasterfil må man manuelt eller via reproprogrammer skille motivet fra bakgrunnen. For trykk kan man bruke en .psd eller .ai-fil, men hvis du vil publisere en illustrasjon uten bakgrunn på web kan du bruke transparent .png.
Bleed er en sikkerhetsmargin som forhindrer synlige feil ved beskjæring. Bleed henviser til den delen av trykket (bilder, bakgrunn e.l.) som strekker seg utover skjæremerkene. Det gir trykkeriet muligheten til å beskjære prosjektet til riktig størrelse, uten å risikere hvite kanter rundt trykksaken. For trykk er ofte standard at en layout er mellom 2-5mm utfallende. Det betyr at et bilde som skal ligge utenfor skjæremerkene må ha 5mm “ekstra bilde” som kan kuttes bort.
Hvis man skal ha tekst på et bilde så må man avgjøre om man skal ha figurtekst inne i bildet, eller om teksten skal ligge i analog eller digital layout. Tekst som ligger i illustrasjonsfil følger med og skaleres relativt til bildet. Det betyr at hvis figurteksten er 9pnkt på et bilde som er 1000x1000 pixler, så skaleres bildet opp til 2000x2000 pixler, så blir effektiv fontstørrelse dobbelt så stor. Så skal man ha like figurtekster så må disse tilpasses etter hvor store bildene skal være. For vektorfiler kan man stille inn om tekstene skal skaleres eller ikke. Hvis teksten ligger i analog eller digital layout, altså oppå bildet, følger det ikke med ved eksport eller nedlasting. Hvordan teksten funker avhenger også av om den ligger som en font eller som outline: