Når man bestiller bilder må man tilse at materiellet oppfyller tekniske krav til den utgivelsen eller produksjonen det skal brukes til. I denne delen finner du forklaringer på hva de ulike begrepene betyr, og hva som er viktig å tenke på for bruk på web og på trykk
Filformatet viser til hvilke data som er lagret i bildefilen når den ble produsert eller eksportert, og avgjør hvordan denne kan gjengis på ulike flater og i ulike programvarer. Hvert format har ulike egenskaper og begrensninger – og når man konverterer fra ett format til et annet kan man redusere redigeringsmulighetene. Vi deler ulike formater inn i rasterformat og vektorformat:
Rasterfiler er laget av rutenett av pixler som inneholder spesifikke data om farger, form og posisjon – som til sammen skaper et bilde. Antall pixler avgjør hvor stort bildet kan gjengis, som betyr at hvis det skaleres, strekkes eller manipuleres kan kvaliteten bli redusert. Raster er standard for fotografier, og brukes også ofte til digital kunst og illustrasjoner – spesielt til publisering på web. Rasterfiler kan produseres som lagdelte filer (f.eks .psd) eller som flate filer (f.eks .jpg). 👉🏻 les mer om ulike rasterformater her
Vektorfiler er laget av digitale punkter, linjer og kurver – hvor hver form eller linje kan tildeles en farge, strek og tykkelse for å skape et motiv. Dette betyr at vektorfiler kan skaleres og justeres uten tap av kvalitet. Vektorformatet brukes ofte til å lage digitale illustrasjoner, logoer, tekstdokumenter og ulike typer grafikk. Vektorfiler egner seg ikke til publisering på web, med unntak av .svg, så de må ofte konverteres til rasterfiler for publisering. 👉🏻 les mer om ulike vektorformater her
Størrelse viser til faktisk bredde x høyde på et bilde, og kan måles og oversettes i flere måleenheter. For rasterfiler måler man ofte oppløsningen på bildet i pi, og pixler brukes ofte som standard for web. For arbeid med trykte komponenter oversetter man ofte pixelverdien til millimeter for å se størrelse i en layout. For vektorfiler kan bredde x høyde vise til selve motivet eller artboardet.
Filstørrelse viser til hvor tung filen er i antall bytes (f.eks megabytes) og påvirkes av bl.a antall lag, elementer, oppløsning og metadata. Tunge filer er ikke godt egnet for webpublisering, og kan også bruke mye datakraft i redigeringsprogrammer.
Oppløsning viser til detaljnivået et bilde har og avhenger også av størrelsen det brukes i. For rasterfiler måler vi oppløsning i DPI = dots per inch eller PPI = pixels per inch, altså hvor mange punkter eller pixler som finnes innenfor én tomme av visningen. For trykk er standard oppløsning 300dpi, mens på web brukes ofte 72ppi. Når et rasterbilde brukes på en større flate enn original bredde x høyde, altså mer enn 100%, så kan kvaliteten reduseres – dette kalles effektiv dpi eller ppi. Vektorfiler kan skaleres opp uten tap av kvalitet, men ulike innstillinger kan avgjøre om streker og effekter skaleres likt eller responsivt.
Aspect ratio viser bildets, eller kontainerens, proposjonale forhold mellom bredde og høyde. Forholdet vises ofte som bredde:høyde, og brukes ofte for webpublisering*.* Dette betyr at f.eks at to filer som er 200x200 pixler og 1000x1000 pixler begge har aspect ratio 1:1, selv om det ene er større i antall pixler. Det finnes mange forskjellige standarder, men for bilde, video og webpublisering bruker man ofte 16:9, 5:4, 4:3, 3:2 og 1:1. For rensponsiv webpublisering burker man ofte aspect rations i containers eller rammer for bildene i stedet for faste pixelstørrelser. Da kan man hente inn en mindre versjon av et bilde på mobil, og et større i fullskjerm – men sikre at begge presenteres i samme forhold.
Bildets fargerom, feks RGB eller CMYK, viser til hvilke farger og nyanser som er tilgjengelige for å kunne gjengis i bildet, men er ikke en definert fargeprofil.
En fargeprofil eller ICC-profil, f.eks Adobe RGB (1998) er en spesifikk verdi som må embeddes i bildet, og gjør det mulig å oversette fargene for lik visning på ulike enheter – for eksempel på ulike printere og skjermer. For fotografier og vanlig webpublisering brukes ofte sRGB-profiler som f.eks sRGB EIC61966-2.1.
Når man produserer bilder i ulike programvarer så vil man noen ganger bruke artboard og/eller canvas’. Disse kan ha litt ulike bruksområder i ulike programmer. Det som er viktig å huske på når man skal bruke eller eksportere et bilde er at hvis bildet er mindre eller har et annet format enn artboard/canvas – så må du vite hvilke innstillinger du skal bruke for å eksportere bildet. Hvis du f.eks har et artboard/canvas med en illustrasjon i midten, og artboard/canvas er større enn illustrasjonen – så kan du velge å eksportere bildet etter størrelsen til canvas/artboard for å få mer fyll eller transparent padding til bildet. Derimot hvis du har innhold som ligger utenfor artboard/canvas så vil du kanskje velge “clip to artwork” ved eksport for å få med alt innholdet, eller velge “clip to artboard” for å kun få med det du vil ha med. I et nøtteskall; vit om du vil ha med hele arket – eller bare motivet.
Når man produerer eller redigerer bildefiler, så kan man i noen programmer gjøre dette i lag (layers), for eksempel som .ai-fil i Illustrator eller .psd-fil i Photoshop. Hvert lag kan inneholde et eller flere elementer, bilder, tekstbolker, effekter o.l, som gjør at disse kan redigeres og slås av/på – enten samlet eller hver for seg. Noen ganger kan det bety at hvert element ligger i et eget lag, mens andre ganger er det bare bakgrunnen som ligger i et lag – så lagdelt betyr ikke nødvendigvis at alt kan justeres. For vektorfiler kan alle elementer justeres, selv om de ligger i samme lag, så lenge er produsert som egne elementer. Man kan ikke publisere .ai eller .psd-filer, så disse må eksporteres til webformater før publisering. Husk å ta vare på originalfilen hvis du skal endre, for når noe er flatt kan du ikke trekke ut lagene igjen. Hvis du skal bestille lagdelte bilder og illustrasjoner; vær spesifikk på hva som skal være lagdelt da dette kan medføre ekstra kostnader – dette gjelder spesielt hvis man vil ha tegnet ut elementer som ligger bak andre elementer.
Betyr å skille ut elementer eller motiv fra bakgrunn. Hvis motivet er en lagdelt rasterfil eller vektorfil kan man ofte slette laget som bakgrunnen ligger i, mens hvis det er en flat rasterfil må man manuelt eller via reproprogrammer skille motivet fra bakgrunnen. For trykk kan man bruke en .psd eller .ai-fil, men hvis du vil publisere en illustrasjon uten bakgrunn på web kan du bruke transparent .png.
Bleed er en sikkerhetsmargin som forhindrer synlige feil ved beskjæring. Bleed henviser til den delen av trykket (bilder, bakgrunn e.l.) som strekker seg utover skjæremerkene. Det gir trykkeriet muligheten til å beskjære prosjektet til riktig størrelse, uten å risikere hvite kanter rundt trykksaken. For trykk er ofte standard at en layout er mellom 2-5mm utfallende. Det betyr at et bilde som skal ligge utenfor skjæremerkene må ha 5mm “ekstra bilde” som kan kuttes bort.
Hvis man skal ha tekst på et bilde så må man avgjøre om man skal ha figurtekst inne i bildet, eller om teksten skal ligge i analog eller digital layout. Tekst som ligger i illustrasjonsfil følger med og skaleres relativt til bildet. Det betyr at hvis figurteksten er 9pnkt på et bilde som er 1000x1000 pixler, så skaleres bildet opp til 2000x2000 pixler, så blir effektiv fontstørrelse dobbelt så stor. Så skal man ha like figurtekster så må disse tilpasses etter hvor store bildene skal være. For vektorfiler kan man stille inn om tekstene skal skaleres eller ikke. Hvis teksten ligger i analog eller digital layout, altså oppå bildet, følger det ikke med ved eksport eller nedlasting. Hvordan teksten funker avhenger også av om den ligger som en font eller som outline:
Tekst som ren font kan redigeres, men da må fonten være embeddet eller legges ved leveransen for å kunne redigere med samme font.
Outlinet tekst kan ikke redigeres, men vil se lik ut for alle brukere uavhengig av skalering. Outline brukes ofte på logoer.
Denne delen er under arbeid 🔨 På denne siden finner du viktige spesifikasjoner for publisering til web: som format, konvertering, fargeprofil på skjerm og responsivitet.
Når man produserer filer som skal trykkes er det flere faktorer som spiller inn på hvordan filene vil fremstå på trykk. Når man skal bestille eller produsere filer så er det viktig å sjekke med sin produksjonavdeling om hvilke spesifikasjoner som skal tas med i produksjonen, og hva som håndteres av førtrykk eller trykkeri:
Både tykkelse, farge og type papir vil gi utslag på hvordan et bilde eller en illustrasjon fremstår på trykk. For eksempel vil bestrøket papir gi mer glans og reflektere mer lys, mens ubestrøket papir trekker til seg mer blekk og kan fremstå mørkere og mer “grovt”. For å se omtrent hvordan et bilde vil se ut på trykk man kan i flere programmer vise en preview på bestrøket (coated) og ubestrøket (uncoated) papir, men det trengs ofte et prøvetrykk for å se tilnærmet korrekt gjengivelse.
Fargerprofiler brukes på trykk for å kunne “oversette” fargeverdier mellom ulike typer papir og printere. I bokproduksjoner for GNF er det vanlig å levere bilder og illustrasjoner i en RGB-profil, f.eks Adobe RGB (1998) eller sRGB EIC61966-2.1, og at ferdig bok-PDF konverteres hos førtrykk til den spesifikke ICC-profilen for det aktuelle papiret, f.eks FOGRA51. For andre trykksaker kan det variere om det skal benyttes RGB eller CMYK-profiler, og da er det viktig at en ICC-profil alltid er innebygd (embeddet) i bildet, slik at det kan “oversettes” for ønsket gjengivelse. I de fleste bildebehandlingsprogrammer kan man benytte tildeling (assign) for å se hvordan aktuell profil vil påvirke bildet, før man konverterer (convert) til ønsket ICC-profil.
I tillegg til ICC-profil vil også type farger som er benyttet avgjøre hvordan et bilde fremstår på trykk. Det vanligste er å benytte innebygde prosessfarger i programvare, mens i noen tilfeller kan man benytte spotfarger for å sikre korrekt gjengivelse. Spotfarger krever derimot ekstra trykkplater ved trykk med ekstra kostnad. Når man jobber med farger er det også viktig å vite at RGB og CMYK-fargerom gir ulike fargerkoder, så dersom man leverer en fargepalett anbefales det å spesifisere både HEX, RGB, og CMYK-verdi.
Når man produserer bilder til trykk så er det viktig å vite hvilken fysisk størrelse produksjonen skal ha, og det anbefales å sette opp et sideriss som viser alle størrelser, marger og bleed i millimeter. For rasterfiler vil størrelsen i millimeter, og oppløsning (dots per inch) avgjøre hvor stort bildet kan benyttes uten tap av kvalitet. F.eks hvis en layout er 210x260mm, og et bilde er 210x260mm i 300dpi eller større, så kan bildet dekke hele siden med full oppløsning – altså brukes i 100%. Dersom bildet reduseres (f.eks 50%) vil dpi øke, mens dersom bildet brukes i større utsnitt (f.eks 150%) vil dpi reduseres slik at kvaliteten reduseres. Dette kalles effektiv dpi og kan måles i f.eks InDesign. Vektorfiler kan skaleres opp og ned uten tap av kvalitet, men hvilke innstillinger man benytter vil avgjøre om omriss (stroke) og effekter skaleres relativ til størrelse eller ikke.
Dersom det skal benyttes figurtekster på bilder og illustrasjoner må det avgjøres om disse skal ligge i selve bildefilen, eller som en del av layout. Dersom teksten legges i layout vil designer kunne samkjøre størrelse på alle tekster, mens de vil ikke komme med ved eksport av selve bildefilen. Dersom teksten ligger i selve bildefilen må det tas hensyn til tekststørrelse ved skalering. F.eks hvis to illustrasjoner begger har en tekst med fontstørrelse 9pnkt, og de settes inn i ulike %-størrelser i layout, vil man måtte justere fontstørrelse relativt for å få samme størrelse på visningen.
I trykte komponenter kan man ofte bruke de fleste filformater, også produksjonsfiler, som .psd eller .ai, direkte i layout. Fordelen med dette er at designer eller produsent kan åpne filene og tilpasse elementer, tekster o.l til bruk i layout. Produksjonsfiler kan derimot være tunge filer, så bruk av dette må vurderes sammen med din produksjonsenhet.