Det finnes flere norske og internasjonale lovverk som er laget for å beskytte og regulere bruk av ulike typer medieinnhold. Disse lovverkene gjelder uavhengig av hvilke avtaler man gjør med sine underleverandører, som betyr at alle må ha en viss kunnskap om disse. I denne delen oppsummerer vi de viktigste lovverkene for bruk av bilder.
Åndsverkloven er loven om opphavsrett til åndsverk, som gir rettigheter til de som skaper, fremfører eller investerer i åndsverk eller nærstående prestasjoner og arbeider. Loven kan leses i sin helhet på 👉🏻 lovdata: Åndsverksloven. Under oppsummeres de viktigste paragrafene for arbeid med visuelle medier:
Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver. Med åndsverk forstås i denne loven litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats.
Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig. Et verk må ikke endres eller gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart.
Vernetiden for opphavsrett varer i opphaverens levetid og 70 år. Se spesifikasjoner for ulike opphavstyper i 👉🏻 Åndsverksloven §11. Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget.
Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Med fotografisk bilde menes bilde som er frembrakt ved bruk av kamera eller ved annen teknikk som kan likestilles med fotografering.
Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.
Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede. Det finnes flere unntak for denne bestemmelsen, som for eksempel avbildinger som er av aktuell og allmenn interesse. Se unntak for denne bestemmelsen i 👉🏻 Åndsverksloven §104.
Enhver kan oppnå enerett til å bruke et varemerke som kjennetegn for varer eller tjenester i næringsvirksomhet etter bestemmelsene i 👉🏻 Lovdata: Varemerkeloven. Gjengivelser av beskyttede varemerker må ikke bryte med gjeldende lovgivning.
Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Avbildinger av gjenkjennbare mennesker regnes som personopplysninger, og må oppfylle krav til både 👉🏻 Åndsverksloven §104 og 👉🏻 Personvernsloven art. 7.
Markedsføringsloven setter rammer for næringsdrivende markedsføring og avtalevilkår. Ved gjengivelse av bildemateriell som viser til, eller regnes som, markedsføring stilles det særlige etiske krav til 👉🏻 Markedsføringsloven §19-21: markedsføringsskikk mot barn.