Et bilde kan bestå av flere rettigheter. Dette betyr at det kan være flere som eier eller forvalter ulike rettigheter som må klareres for å kunne gjengi bildet. I denne delen finner du eksempler på ulike rettighetshavere – og en sjekkliste for klarering av rettigheter.
Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver. Med åndsverk menes litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. Dette gjelder bl.a fotografiske verk, maleri, grafikk, skulptur, tekst, sceneforestilling, byggverk, dataprogram o.l. Se 👉🏻 Åndsverksloven §2 for komplett oversikt. Opphaveren(e) har enerett til fremstilling av åndsverket så lenge vernetiden er gjeldende. 👉🏻 Se Åndsverksloven §11 for oversikt over vernetid. Opphaveren(e) kan overføre retten til å forvalte rettigheten til åndsverket til andre, men beholder retten til navgivelse og vern mot krenkende bruk.
Opphaveren(e) kan selv ha forvaltningsretten til gjengivelse av et åndsverk, eller de kan overføre denne til et byrå, agentur, arving eller organisasjon. Forvalteren er ansvarlig for å forhandle bruksrettigheter, avtaleverk og vederlag for gjengivelsen – altså den man skal kontakte for å klarere bruk og kjøpe en lisens. Forvalteren overtar ikke opphavsretten til åndsverket fra opphaveren(e), men skal ofte krediteres i tillegg. Utover åndsverk skal også varemerker, logoer og lignende, klareres med forvalteren av innholdet.
Et bilde kan inneholde flere rettigheter, og dermed flere opphaver(e) og forvalter(e). Den som skaffer et bilde er ansvarlig for å klarere disse rettighetene, eller bekrefte via leverandør at rettighetene er inkludert i lisensen man kjøper.
Den som har fotografert, eller på annen måte avbildet et motiv, er opphaveren til selve avbildingen – ofte en fotograf. Avbildninger regnes ofte som fotografiske bilder, men kan også regnes som åndsverk i seg selv etter 👉🏻 Åndsverksloven §2. Dersom bildet inneholder beskyttet innhold fra en tredjepart, så er fotografen kun opphaver til selve avbildingen – ikke motivet. Det betyr at selv om du har kjøpt lisens for bruk av et foto, så kan du måtte søke om egen lisens for å kunne gjengi motivet som er avbildet.
Fotografen kan selv forvalte rettighetene til avbildingen, eller overføre denne til et bildebyrå, organisasjon eller et agentur. For eksempel når en fotograf selger bilder til et bildebyrå, så er det bildebyrået man kontakter for å kjøpe en lisens. Disse skal som regel krediteres i tillegg til fotografen.
Motivet, altså det som er fotografert, kan inneholde åndsverk eller annet beskyttet innhold som ikke går under fotografens opphavsrett. Dette betyr at hvis man vil kjøpe et bilde av f.eks et maleri, så er fotografen opphaver til avbildingen – mens kunsteren(e) er opphaver til fremstilling av maleriet. Da må bruken klareres med begge. Den som skaffer et bilde er ansvarlig for å sjekke om et fotografi inneholder et beskyttet motiv.
Forvaltning av åndsverk kan håndteres av kunsteren(e) selv, eller av et byrå, agentur eller organisasjon. Gjengivelse av visuelle eller åndsverk forvaltes ofte av organisasjoner som BONO, og kan ha krav til forhåndsgodkjenning og særskilt kreditering. Dersom motiv gjengir sammesatte åndsverk, som f.eks teater, fremmedtekster eller musikk, så kan utvidet klarering være nødvendig. Annet beskyttet innhold utover åndsverk skal klareres med de som eier eller forvalter det aktuelle innholdet.
Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede. Se unntak for denne bestemmelsen i 👉🏻 Åndsverksloven §104. Dette betyr at hvis man vil kjøpe et bilde av f.eks en musiker, så er fotografen opphaver til fotografiet – mens musikeren må gi godkjenning til gjengivelse.
Personen(e) som er avbildet kan selv samtykke til gjengivelse, eller overføre dette til et byrå eller oppdragsgiver. Hos bildebyråer vil det ofte være markert dersom avbildede personer er modellklarerte. Hvis personen ikke er klarert fra leverandør, og ikke oppfyller unntak for bestemmelsen, må samtykke innhentes. Hvis den avbildede er under 18 år, eller av andre grunner ikke kan gi gyldig samtykke, skal samtykke alltid underskrives av foresatte.
Hvis et bilde er hentet fra et litterært verk eller sammensatt verk, så kan en utgiver ha forvaltningsrett til det samlede verket. Dette gjelder f.eks i illustrere litterære verk, hvor illustratøren kan ha forvaltningsrett til selve illustrasjonen, mens utgiver kan ha forvaltningsrett til det samlede verket. Dette gjelder også for faksimiler. I slike tilfeller vil man ofte søke samlet, så kontakt rettighetsansvarlig i din forlagsenhet dersom du er usikker.
<aside> <img src="https://s3-us-west-2.amazonaws.com/secure.notion-static.com/3cfe5afd-b972-4ed3-b5e3-7eaf4c07ea2e/sjekkliste.png" alt="https://s3-us-west-2.amazonaws.com/secure.notion-static.com/3cfe5afd-b972-4ed3-b5e3-7eaf4c07ea2e/sjekkliste.png" width="40px" /> Sjekkliste for bilderettigheter
👉🏻 se hvordan du klarerer et bilde
</aside>
Må jeg også klarere gamle bilder eller åndsverk?
Hvis vernetiden til åndsverket er utløpt, altså det er mer en 70 år siden kunsteren(e)s dødsår, så er kunstverket “falt i det fri”. Åndsverket kan da brukes uten klarering, men opphaver beholder retten til navgivelse og vern mot krenkende bruk. Husk at selv om et kunstverk har falt i det fri – så kan det fremdeles være en fotograf som har opphavsrett til avbildingen.
Kan jeg ikke bare bruke bilder under sitatretten?
Kravene til bruk av bilder under sitatretten er strengere enn for tekst, så er bare i svært sjeldne tilfeller bruk av sitatretten for bilder kan komme i betraktning. Begrunnelse må være at ytrings- og diskusjonsfrihet rammes dersom vi går veien om klarering og lisensiering. Kontakt rettighetsansvarlig i din forlagsenhet dersom du er usikker.
Dette var kompliserte greier. Skal jeg virkelig kunne dette?
Noen bilder krever ingen klarering, mens andre kan kreve opptil flere søknader. Det viktigste er at alle skal være obs på hvilke regler som gjelder, slik at de kan vurdere om de kan skaffe bilder selv – eller om de skal kontakte en bilderedaktør eller rettighetsansvarlig i sin forlagsenhet. Bruk sjekklisten under for å vurdere dette.
