På denne siden finner du informasjon om ulike lisenstyper, og hvordan du går frem for å lisensiere et bilde til ditt prosjekt. Med lisens menes den bruksrettigheten du kjøper av en leverandør for å bruke et bilde. En lisens kan inkludere vilkår for bruk basert på hvilken type leverandør du lisensierer fra. Husk at du kan måtte klarere rettigheten til avbildingen i tillegg til å kjøpe lisens.
Gyldendal har standardvilkår for lisensiering og klarering med våre bildebyråer, og disse kan være noe ulike fra de standardvilkårene som står på bildebyråenes hjemmesider. Vilkårene for alle våre bildeavtaler gjelder for redaksjonell bruk. Det vil si at vi har forhandlet frem stykkpriser med noen standard vilkår for bruk i en redaksjonell sammenheng eller et redaksjonelt produkt. Dette kan f.eks være lærebøker, digitale læringsmidler- og plattformer eller andre akademiske eller redaksjonelle utgivelser. I praksis betyr dette lisensen du kjøper, uansett om bildet er et stockbilde eller et editorial-bilde, skal brukes i en redaksjonell utgivelse eller produkt. I punktene under oppsummeres de viktigste vilkårene rundt lisenser vi kjøper fra bildebyråene vi har avtaler med:
GNFs bildeavtaler gjelder for bruk i redaksjonelle utgivelser og produkter. Med dette menes at våre vilkår gjelder for f.eks læremidler, akademiske utgivelser, sakprosa og andre redaksjonelle produkter, men ikke SoMe, markedsføring, reklame, merch o.l. Dette betyr ikke at et bilde aldri kan brukes kommersiellt – men at du ikke får lisensiert bildet til samme pris og vilkår som du vil få til redaksjonell bruk. GNF har derimot to Stock-collections som også inkluderer kommersiell bruk: 👉🏻 se oversikt over bildeleverandører
I våre standardavtaler gir en bildelisens bruksrett til plattformuavhengig bruk til det produktet, eller den redaksjonelle konteksten, du har lisensiert bildet til. Det betyr at hvis du har lisensiert et bilde til et produkt, f.eks “Salto 7B”, eller et tema, f.eks “Tema om kommunevalg 2023”, så kan bildet brukes i alle plattformer i samme kontekst. Lisensen gjelder kun for den aktuelle bruken, så hvis du skal bruke bildet i et annet produkt, trinn eller kontekst – så må du kjøpe ny lisens til den bruken. Noen byråer tilbyr utvidet tverrfaglig lisens for dobbel pris, som betyr at det også kan brukes i ulike kontekster.
Bildelisensen kan ha en utløpsdato på antall år eller være gjeldende for “verkets levetid”. Hvis bildet er trykket i en bok som skal revideres, altså en ny utgave og ikke bare et opptrykk, så skal vi betale en prosentandel for gjenbruk av bildet. Hvis bildet er kjøpt fra en stock-base og regnes som frikjøpt så betaler du kun én gang for all fremtidig bruk av bildet.
I tillegg til standardvilkår i avtaler vil også bildebyrå ha kolleksjoner med egne brukstilaltelser. Disse har har ofte forskjellige navn fra byrå til byrå, og kan være litt vanskelig å skjønne forskjell på. Vi omtaler ofte tre hovedkategorier:
I tillegg til vilkårene i standardavtalene med bildebyråene, så kan det også være spesielle endringstillatelser for hver bildekolleksjon. For eksempel vil stock-kolleksjoner ofte ha veldig brede tillatelser, mens editorial-kolleksjoner kan ha strenge restriksjoner for hva du kan gjøre med bildet. Noen underleverandører kan også ha egne restriksjoner på sine bilder, for eksempel med at de ikke skal ha tekst over seg på trykk o.l, men dette står ikke alltid spesifisert. Spør fagmiljøet i GUX dersom du er usikker.
Hvis du vil lisensiere et bilde til kommersiell bruk, f.eks i reklame, markedsføring, merchandise o.l, så må dette klareres utenom standardavtalene for redaksjonell bruk. For å klarere et bilde til kommersiell bruk vil noen leverandører be om spesifiering av antall kanaler bildet skal publiseres i, type formater, lenge for kampanje og evnt. antall kunder eller brukere. Gyldendal har to stock-kolleksjoner som kan brukes kommersielt på vanlig stykkpris.
Hvis du skal kjøpe en bildelisens fra en leverandør uten fast avtale, for eksempel et bildebyrå, filmselskap, museum o.l, så må du kontakte leverandør direkte for å lisensiere bildet. Du må da sikre at henvendelsen du sender inneholder korrekt informasjon rundt ditt produkt, slik at leverandør kan tilby en lisens som dekker behovene. Bruk gjerne samme sjekkliste som for klarering av rettigheter. 👉🏻 se hvordan klarerer jeg et bilde?
Hvis du vil lisensiere innhold fra et byrå eller en leverandør som har standardvilkår knyttet opp mot registrering – altså at du må lage en konto for å laste ned innhold, så må du avklare med din forlagsenhet om det skal opprettes bedriftsabonnement på den aktuelle tjenesten for å få korrekte bruksvilkår. Husk at mange tilbud fra leverandører retter seg mot privatpersoner eller enkeltmansforetak, og vil dermed ikke nødvendigvis ha korrekte vilkår for bruk i våre produkter. Hvis din forlagsenhet ønsker å inngå en fast avtale med et bildebyrå kan dette meldes til fagansvarlig.
Noen organisasjoner eller instanser vil ofte ha egne pressearkiv eller sider hvor de tilbyr bruk av bildemateriell uten vederlag til omtale i redaksjonell kontekst. Dette betyr at du ikke betaler for bruken av bildet, men at det kun skal brukes i redaksjonell kontekst og krediteres etter gjeldende krav. Dette gjelder f.eks offentlige portretter av politikere, logoer, offentlige kilder o.l som frigis av leverandør til redaksjonell bruk. Slike arkiver er ofte ment for bruk presse- og forskningssammenheng. Forlag vil ofte ligge i en gråsone mellom redaksjonell og kommersiell bruk, så det er alltid vårt ansvar å sikre at vi oppfyller både krav og etiske retningslinjer rundt bruk. Spør alltid leverandør eller fagansvarlig dersom du er usikker.
Bildeinnhold som deles på internett kan ofte ha en Creative Commons eller Public Domain lisens. Creative Commons en ideell organisasjon som utarbeider ulike standardiserte lisenser for kreative og akademiske verk. Disse lisensene krever ikke betaling, men kan alikevel ha restriksjoner til bruk. 👉🏻 Se oversikt over CC lisenser. Merk at disse lisensene blir satt av den som laster opp innholdet, og siden de ikke blir kontrollert av en leverandør så kan man aldri garantere at den som har satt lisensen eier rettighetene til avbildingen. En CC lisens vil ofte ha restriksjoner for kommersiell bruk, og siden definisjon av disse er ulik fra land til land vil det si at forlagsprodukter kan havne i en gråsone. Det er alltid vårt anvar å sikre både krav og etiske retningslinjer rundt bruk. Spør alltid leverandør eller fagansvarlig dersom du er usikker.
Kan jeg lisensiere innhold fra andre leverandører enn de vi har avtaler med?
Man kan lisensiere fra hvilken som helst leverandør så lenge krav til lisensiering, tredjepartsrettigheter, bruksvilkår og pris er avklart for bruk. Husk at lisens og bruksvilkår skal klareres som bedrift, og ikke som privatperson. Kontakt fagansvarlig dersom din enhet har behov for en bedriftsavtale.
Det finnes jo masse gratis bilder på f.eks Unsplash og Pixabay. Kan vi ikke bare bruke dem?
Det skal ikke benyttes bildemateriell fra såkalte "gratissider" til bruk i GNF, da slike sider ikke kontrollerer eller garanterer for at innholdet som tilgjengeliggjøres på deres sider oppfyller gjeldende lovkrav for opphavsrett, personvern og sekundærrettigheter. Dersom du ønsker å benytte et bilde fra slike sider – kontakt fotografen for å bekrefte at alle rettigheter er i orden, og tilby et rimelig vederlag for bruk. Husk også at noen av våre leverandører også har avtaler med f.eks Unsplash.
Hvordan kjøper jeg en lisens i praksis?
For lisensiering utenfor våre avtaler må lisens kjøpes via bestilling på epost eller nedlasting fra leverandørens plattform. Alle lisenser burde mottas skriftlig, og betaling skje i form av faktura. For GNF sine avtaler kan du lisensiere direkte via portal eller klippekort. 👉🏻 se hvordan du lisensierer her